Toppfotball er underholdning, stjerner og store nyheter, men reflekterer den virkeligheten til idretten vi elsker? Tusenvis av klubber drives av dugnadsånd, håp, skrubbsår og svette uten nødvendigvis å prege nyhetsbildet i riks- eller lokalaviser.
Noen ganger derimot, kan rampelyset virkelig lyse i selv de underligste hjørnene på fotballkartet.
Blod, svette og lokale helter
Rundt i vårt langstrakte land drives små og store fotball- og fleridrettslag av ildsjeler, foreldre og lokale helter som sjelden får den oppmerksomheten de fortjener. På denne bloggen vil noen av klubbene og bragdene som ofte går upåaktet hen få en liten, men velfortjent notis på den store Verdensveven.
Selv de største stjernene kommer som oftest fra en liten, lokal klubb, og med hardt, målrettet arbeid, kan noen av de lokale talentene bringe oppmerksomhet og klingende mynt i kassa. Virkeligheten er dessverre stort sett en annen og det er ene og alene ildsjelenes utallige timer med dugnadsarbeid som holder klubbene i gang.
Noen ganger dukker det opp en solskinnshistorie, som Lysekloster IL sin usannsynlige ferd mot toppen og de obligatoriske, dog fortjente, femten minuttene i rampelyset gjøres raskt unna. Toppfotballen tar mye plass, og det er mange som skal kjempe om resten av oppmerksomheten. De klubbene som bruker tid og ressurser på å promotere sin egen klubb har mye å vinne, men til syvende og sist er grasrotfotballen myntet på lokal forankring og identitet, samhold i nærområdene og respekt for hverandre. Alle kan, og skal ikke nå toppen, men alle fortjener sin tid i solskinnet.
Her prøver vi å løfte fram de historiene som absolutt fortjener strandstolen og paraplydrinken!
