Tomas staker ut kursen videre!

I nærmest glorete neonfarger har ordet “opprykk” blinket etter ordet “målsetting”. Så kan vi sitte her og klø oss litt under Gjøvik FF-luene våre (som du får for nærmest en slik og ingenting) og spørre oss selv “Hva nå?”

Etter de fleste store og små begivenheter som folk bryr seg om (enten vi snakker to hundre tusen i gatene eller fem stykker rundt et middagsbord), er det et åpenbart menneskelig behov for å stake ut kursen og diskutere “veien videre”.

Det kommer man selvsagt ikke unna etter et opprykk, endring i sportslig ledelse og rykter om masseflukt av spillere i Gjøvik FF heller. Se derfor på dette som en “pre-emptive strike” á la USAs innmarsj i Irak i 2003. Her kommer veien videre, sånn i tilfelle ingen andre har planer om å stake den ut, liksom.

De siste tre sesongene (som da inkluderer 2011) har målet og veien vært overtydelig. I nærmest glorete neonfarger har ordet “opprykk” blinket etter ordet “målsetting”. Så kan vi sitte her og klø oss litt under Gjøvik FF-luene våre (som du får for nærmest en slik og ingenting på hjemmekampene) og spørre oss selv “Hva nå?”.

Hva nå?

Vi burde vite veldig godt hva målet er og hvor veien skal gå. Målet er nivå 2 i Norge i 2015, enten det heter Adeccoligaen, Oslo Kommuneligaen, Jönssonligaen eller Europrisligaen Mer Til Overs. Det å spørre en tribunehund som undertegnede om veien dit, blir litt som å spørre en italiener i Roma om veien til Reinsvoll. Det blir et ganske inkompetent, generelt svar. For å komme til Adecconivåtoførstedivisjon, må man vinne fotballkamper. Flest mulig, egentlig. Det var i grunnen dagens strategiske betraktninger. Vinner man alle kampene sine, går det stort sett bra med et lag.

Sesongen 2011 har vært full av gode opplevelser. Cuptriumf mot Frigg, for eksempel. En minneverdig kamp på mange måter. Ikke bare hadde Frigg én enkelt supporter som sto og huiet og sang alene på betongen, men Foreninga greide kunststykket å gjøre allerede illsinte Frigg-spillere enda litt sintere. Seieren mot Ottestad borte smakte også som baconpølse med alt på. Mektig, rett og slett. Rosinen i den nevnte baconpølsa var nok borteseieren over opprykksrival Eidsvold Turn. Ellers vil jeg ha store problemer med å glemme to mål fra denne sesongen; Lars Johan Kollshaugens langskudd hjemme mot Ottestad, som suste inn og berget tre poeng. Og Thomas Fremos 1-0 mot Hamkam 2. Greit, det var et andrelag. Men det var et andrelag fra Hamar, og det sikret opprykket vårt.

"På trenersiden kan det tenkes at Solskjær ser etter nye utfordringer etter et Molde-gull"

“Veien videre” for Gjøvik FF består nok i å signere spillerne i stallen, og ikke minst få på plass en kvalifisert trenerbenk. Da tenker man ikke først og fremst på møbelet, men på de som skal sitte på det. Så kan jeg selvsagt drive med fullstendig ukvalifisert synsing om hvilke trenere man skal ha, og ikke minst hvilke spillere som bør signeres. Men det hadde vært moro om en del lokale talenter tok veien hjem til Gjøvik foran 2012-sesongen. På trenersiden kan det tenkes at Solskjær ser etter nye utfordringer etter et Molde-gull. Eller hva med en Eggen? Der er to blad ledige. La oss endelig spekulere i vilden sky!

For oss på tribunene er det mye å glede seg til, som trekningen av avdelingene. Vi kan fort få Raufoss og Valdres som motstandere. Kanskje gamle kjente fra Elverum og Brumunddal. At det blir noen helt nye bekjentskaper, er også sikkert. Likevel er det mye som tyder på at UFO-turneene, der vi stort sett kun observeres i grisgrendte strøk, kan være over. I stedet kan det bli de lange turenes sesong i 2012. Vi kan møte Moss i 2012. Vi kan møte Fremos gamle klubb Byåsen. Lillehammer. Sannsynligheten for at vi må over fjellet til Bergen eller ned mot sørvestlandet er imidlertid liten. Og det er kanskje like greit, med tanke på at nyopprykkede Sandnes Ulf har valset gjennom førstedivisjon denne sesongen…

Det er all mulig grunn til å takke Jan Erik Simenstad og Tommy Hansen for et glimrende stykke arbeid denne sesongen, og ønske alt godt i deres videre gjerning, uavhengig av hvor det blir. Det er virkelig også grunn til å takke spillerne for 2011 og all moroa vi oppe på tribunene har fått oppleve!

Neste stopp: 2012!

Les flere av artiklene fra Tomas (Tomas Tilskuer)