Tiden vi har ....

Gjøvik FF og MER skal jobbe sammen med Kreftforeningen om Krafttak mot kreft. Kreft kan ramme alle! En av våre supportere har opplevd kreft i nær familie og nå deler han historien om sin fars siste dager med oss.

Odd Erik Hagen døde av kreft i  2005

MER skal samarbeide med kreftforeningen om "Krafttak mot kreft" Dette er en årlig innsamlingsaksjon som samler inn penger til blant annet kreftforskning.

De aller fleste har opplevd kreft i egen familie eller blant venner Det rammer ofte brutalt, meningsløst og hardt I slike tider blir ting som fotball uviktig. Det er i slike tider det er godt å ha noen rundt seg som bryr seg og som ser deg.

Her kommer noen ord til ettertanke av en engasjert og aktiv Gjøvik FF/ MER supporter som opplevde å miste sin far så alt for tidlig, det er tid for ettertanke. Vi i MER takker Odd Christian Hagen for at han deler dette med oss. 

Tiden vi har 

For fem år siden ringer min søster Mari Cathrine meg; "..har du tenkt å få kontakt med pappa før han dør må du komme nå."

En måned før, i helga før hennes bursdag 29.8 står jeg og forbereder en stor grillfest med gode venner i Basic Mc Eastside i Fredrikstad. Pappa ringer:

"Det er ingen pen måte å si dette på; kreften har spredd seg. Jeg kan leve i ti år til, jeg kan dø om etpar uker" Jeg blir iskald, tankene raser gjennom hodet, men sier: "Jeg har alltid elsket deg, og vi har ingenting usnakket. Ryker du i morgen er det trist - er du her i hundre år er det bra."

Noen dager etter ringer han igjen. Full spredning, alle indre organer er under angrep. Han skal dø. Snart. En uke senere er det hjernen som begynner merke det. Mailene blir kortere. Han, av alle, slurver med språket.

Jeg besøker han på Brandbu sammen med Fenris, hunden min - og han sitter lenge sammen med ham. Vi sier for en gangs skyld svært lite. Alt er sagt før.

Men han er sint. Sint på hudlegen som avfeide bekymringen for føflekken i 2004 som forfengelighet. Fastlegen som ikke tok bekymringene hans alvorlig året etter. Nå er det kjørt. "Og dessuten kommer folk til å tro at det er derfor jeg har gått ned, jeg som trener hver dag!"

I slutten av september er førligheten sterkt svekket. Mandag 3.10.2005 skal han inn til en hard cellegiftkur. Han har avtaleboka full på tirsdag. De avtalene skal han aldri gjennomføre. Han har en lang samtale med Mari Cathrine. Det er da hun ringer. Jeg kommer i hui og hast fra Østfold. Da har han mistet språkevnen. Han er nesten lattermild, oppgitt: "Lilla stjerner...alt sammen...ikke ord ikke ord ikke ord ... "

Onsdag sover han. Torsdag 6.10.2005 klokka 1445 - med alle sine nærmeste rundt seg, og de trofaste vennene Jan og Tore Øvland stand by - går pappa inn i tiden igjen. Det har gått fem uker.

Jeg savner han hver dag. Idag tror jeg han hadde kommet på besøk, han hadde gledet seg over at Gjøvik Amatørteater skal sette opp farse igjen, han hadde blitt med på GFFmatchen, diskutert byjubileum og Teater Innlandet, det nye kulturhuset, Høgskolens mange studier, musikkregion Gjøvik, hilst og snakket til og med alle om alt mulig, og gledet seg til Røverdalen åpnet igjen, før han hadde reist hjem og slappet av, lest, kanskje skrevet en bokanmeldelse, noen brev og ukens radio & tv kommentar.

Min far var min og Mari Cathrines far. Odd Erik som artisten, kino & kultursjefen, journalisten, og alle andre roller - profesjonelt som privat - er alle andres. Jeg husker mye godt, fint og bra, noe trist, leit og kjipt, men mest moro, berikende og utfordrende, og uansett alt for mye til å nevnes her - men kanskje aller best husker jeg de gangene bare vi bare snakket sammen.

Gjerne når vi stelte frukttrær, satt oppe hele sommernatta med utømmeligge mugger strawberry daquiri

- eller trakk garn en disdansende sommermorgen i et tjern på Hadeland.

Da tiden sto stille.

Ta vare på den tiden.

Det er bare den tiden vi har.

Odd Christian Hagen

i respekt og ettertanke

2. oktober 2010

 Besøk Kreftforeningen på nett