Se mot øst!

Thomas Tilskuer retter denne gangen blikket mot øst. Men ikke så altfor langt mot øst, Han ser nærmere på hva en møter så snart Mjøsbrua er passert

Tomas Jevnes CV som aktiv fotballspiller får plass på en gul Post-It lapp. Tomas vektlegger at det var det høye tempoet som gjorde det nødvendig å avslutte en svært begivenhetsløs karriere i en alder av 28. Allerede som spiller var Tomas aktiv bedreviter og synser, og har fortsatt med det siden, i tillegg til å også være aktiv innen ironi og sarkasme. (foto: Jonny Isaksen)

I september kan selvsagt dette være noe uheldig å si med tanke på europeisk historie i det tjuende århundre, men likevel våger jeg meg frampå med påstanden; Gjøvik bør se østover. Og da tenker jeg på hele kommunen, ikke bare Gjøvik FF.

I jobbsammenheng har jeg hatt gleden av å reise litt rundt på Hedemarken i det siste. Og der man ikke dumper borti en sykkelsti eller flate, fine områder og friluftsarealer langs Mjøsa, der ligger det et snasent fotballanlegg til fri benyttelse. Og Briskeby stadion er en smule mer imponerende enn arenaen vi spiller på i Gjøvik.

Det er med andre ord litt vanskelig å trykke ut av meg at jeg kommer fra rette sida etter hvert.

Nå kan selvsagt enkelte ting i Hamarregionen skyldes en nærhet til Lykkejegerens Mekka Norsk Tipping, som av et overflødighetshorn av spillegale nordmenns penger øser ut midler til kultur og idrett. I øst. Ikke så mye i vest. Tippemidlene er en dumskalleskatt av det frivillige slaget, og en skatt det er stort behov for også på denne siden av Norges største innsjø. Og det er jo alltids hyggelig at slike inntekter går til gode formål.

Noen vil selvsagt hevde at forholdene ligger mer til rette for å lage fotballbaner på de flate, solfylte arealene rundt Hamar enn mellom bakkar og berg i Gjøvik-regionen. Men jeg har latt meg fortelle at det finnes noe som heter planering. Dette henger visstnok også sammen med noe som kalles planlegging. Som visstnok behandles og vedtas i kommunestyrer, utvalg og formannskap. Dette har jeg latt meg fortelle av folk med høgskoletitler, så jeg regner det som nærmest helt sant.

Hamar med Vikingeskipet

Hamar kommune er halvparten så stor som Gjøvik i areal. Rundt Hamar ligger noen landkommuner med nok av areal å ta av. I Gjøvik er arealet allerede innenfor kommunens grenser. Det burde være mulig å få til et par fotballbaner som kan brukes året rundt her også. Og selv om næringslivet på Hedmark går så det griner, er det neppe slik at Vestoppland er et akterutseilt u-land. Men vi har visse interessekonflikter og gamle rivaliseringer det må tas hensyn til, så vi er kanskje et slags Balkan i stedet.

Lokalpatriotisme er vel og bra. Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at det må være områder der kommunene i Gjøvik-regionen kan samarbeide og skape vinn-vinn for alle aktører innen for eksempel fotballen. Eller håndballen. Ingen lover, regler eller gammelnorske tradisjoner forbyr beinharde lokalrivaler å trene på samme anlegg.  Det har da også skjedd.

Jeg er vel vitende om at det finnes grenser for både hvor mye penger offentlige myndigheter kan bruke på kultur og idrett og for hva som faktisk er et offentlig ansvar. Men en stor del av offentlige myndigheters ansvarsområde er å tilrettelegge for villige aktører på det ene eller andre området. Hva skal vi ellers med disse myndighetene? Ha noen å være sure på?

Det hadde varmet mitt blå og hvite hjerte ganske mye om det plutselig dukket opp en plan i fra det interkommunale samarbeidet om et par-tre kunstgressbaner spredt rundt i Gjøvik-regionen (da snakker vi også om Toten- og Land-kommunene). Kanskje også rehabilitering av idrettshaller. En godkjenning av arealbruk til fotballarena. Litt sånn småtteri.

For selv om Hamar er på feil side av Mjøsa, er det åpenbart mye de gjør der som er veldig riktig. Og når noen gjør noe riktig, kunne det være en idé og se hvordan de får det til. Og så kan vi i fellesskap glise av Lillehammer bak ryggen deres.