Mot lysere tider

Da er det bare å finne frem solbrillene! Tomas Tilskuer mener nemlig at vi går mot lysere tider. Han er ikke bare positiv, her advares det også om elg i veien, råte i gulvet og store mengder regn

Tomas Jevnes CV som aktiv fotballspiller får plass på en gul Post-It lapp. Tomas vektlegger at det var det høye tempoet som gjorde det nødvendig å avslutte en svært begivenhetsløs karriere i en alder av 28. Allerede som spiller var Tomas aktiv bedreviter og synser, og har fortsatt med det siden, i tillegg til å også være aktiv innen ironi og sarkasme. (foto: Jonny Isaksen)

Nå har det rabla for'n. Det er en nærliggende tanke når en spaltist stiller seg spørsmålet om det går mot lysere tider sånn utpå sensommeren. Lysere tider kan imidlertid også være i overført betydning, siden jeg er pinlig klar over at det venter mørke kvelder, elg i vegen, råte i gulvet og regnvær i så mange varianter at det ikke finnes navn på alle.

Terje Kojedal?

Men det er med håp jeg går høsten i møte dette året. Kanskje blir 2011 et bedre år både internasjonalt og i lokalfotballen. I skrivende stund topper Gjøvik FF avdelingen sin med relativt komfortable seks poengs ledelse ned til Ottestad. Ikke at Tom Jacobsens gutter antakelig har noen umiddelbare planer om å gi opp kampen, men uten å virke for ovenpå, er det ikke mange lagene som kan slå Gjøvik i avdelingen. En viss skepsis har jeg selvsagt i forhold til intensjonene til klubbene med andrelag; Ham-Kam og Raufoss. Ingen av klubbene innehar et overflødighets horn av godvilje i forhold til Gjøvik som by eller byens fotball-lag. Det ville ikke overraske meg om Kamma stilte med Terje Kojedal, Vegard Skogheim og Ståle Solbakken på andrelaget sammen med en sju-åtte fra førsteelleveren. Så kan man i alle fall håpe at både Kamma og laget fra søriher er så opptatt av å slåss om opprykk at de ikke har mulighet til å sende førstelaget ut mot Gjøvik.

Is på Elgstua

Mot Redalen synes jeg Gjøvik FF rett og slett spilte festfotball. Mye lekkert småspill, veldig god bevegelse og ikke minst en arbeidsmoral som man bare kan beundre. Og der man i gamle dager på diverse lag så kjeftbruk og surmuling mellom medspillere, ser det ut til å være en solidaritet og evne til å støtte opp og gjøre hverandre gode og ikke lenger dvele over feilpasningen som kom "da je var helt aleine". Sånn sett er det lysere tider. At spillerne faktisk jobber for hverandre og ikke tar det for gitt at for en by som Gjøvik bør det å ha et lag oppe i divisjonene være naturlig.

På veien mot andre divisjon vil det uansett stå et nytt hinder med en play-offkamp. Sannsynligvis mot Elverum. Og veldig mange fra Gjøvik har kommet hjem med tap, myggstikk, kleggbitt og blåmerker fra kamper mot Elverum før. Den eneste trøsten har som regel vært en is på Elgstua, og de åtte milene til Gjøvik har virket uendelig lange etter et tøft møte med digre branner som spiser tømmerstokker fra Glomma til frokost.

Derfor er det med et snev av realisme jeg egentlig ikke ser fram mot en play-offkamp. Denne løsningen på opp- og nedrykk har gitt mange merkelige utslag i blant annet engelsk serie. Som at Blackpool og Burnley har fått spille i Premier League. Og at for eksempel Nottingham Forest fortsatt er i Championship. Det er klart, det er jo mer spennende med et sluttspill. Men om det er direkte rettferdig er en helt annen sak.

Nok med surmuling. Det er nok å glede seg over. Stadig vekk ser man Gjøvik FF-trøya i bruk også utenom kamp, og når rundt hundre gjøvikensere tar turen i fellesferien til Redalen, er det et tegn på at fotballinteressen og godviljen så definitivt er til stede i byen vår. Og når det norske landslaget slår Frankrike, er det tydelig at undrenes tid i fotballen ikke er over. Som om noen tvilte etter et VM der Tyskland underholdt og Nederland var grisete.

Les de innleggene som har kommet når Tomas har vært tilskuer