Mesternes mester

Det er på tide med Tommys hjørne igjen. Denne gangen avslører han at han er glad i se på TV Lørdags kveld og at de beste fotballspillerne er de som har trent mest!

Jeg liker å se på «Mesternes mester» på Nrk lørdags kveldene. En ting er konkurransene. Men det er stemningen som gjør meg glad. Både i årets og fjorårets serie viser disse tidligere toppidrettsutøvere seg fra en særdeles positiv side. Først og fremst imponerer de sosialt. Disse menneskene har vært vant til å leve oppå hverandre på sine mange reiser og samlinger. De viser en imponerende sosial kompetanse. Ta en annen reality-serie. Der er det dumskapen som imponerer. Alt handler om sine 15 minutter i rampelyset. Nå får disse i «mesternes mester» tilbake et fokuspå seg selv, noe de sannsynligvis liker. Men disse har hatt fokus på seg på grunn av prestasjoner, ikke for å være noe idioter. Legg også merke til hvor opptatt  idrettsutøverne er av fair-play. De skal vinne på ærlig vis. Taper de for noen som er bedre, så er det greit. Og jeg skal love dere at vinnermentaliteten er på et særdeles høyt nivå. I de fleste andre reality-show handler det om det motsatte; intriger, allianse og utroskap (ikke seksuelt) for å komme seg videre. Om reality-showene handler om «folk flest» så takke meg til eliten i idretten som viser vei i hva konkurranse og livet er for noe. De viser hva verdier betyr for å prestere. Og de viser hvor god sosial man blir av å være i et prestasjonsmiljø.

Hva kan vi lære av de beste?

For hva kan vi lære av de beste? Hvorfor ble de beste best? Også i fotballen? Dette vet man en del om. Geir Jordet på Norsk toppfotballsenterog Norges idrettshøyskole vet mye om det han kaller »prestasjonsmentalitet».

1)De beste i dag TRENTE mer med kvalitet.
2)De beste i dag LÆRTE mer effektivt.
3)De beste i dag håndterte MEDGANG og MOTGANG bedre.

Tar vi nr en først, betyr dette at man har trent egentrening, vært på løkka, masse fra man var seks-sju år. Like viktig er hva man her øver på. Man vet f.eks at Ronaldo ble jaget hjem fra ungdomsakademiet i Lisboa
fordi det var natta. Rooney kommer først på treninga og går sist. Riise hadde opptil 22-23 økter i uka!!!!
Og man trener med motstand. Ikke nødvendigvis en motstander. Men man legger opp til utfordringer. Mestring er viktig, men også utfordringer. Det med å spille med eldre og sterkere utøvere enn deg, har nesten alle
toppspillere i dag nevnt som en grunn til der de er i dag. Ikke minst jenter som har spilt med gutter.

Det andre med å lære effektivt handler om at økta hver gang skal ha et utviklingsmål. De gode er læringsorientert i større grad enn resultatorientert.  Da må man PLANLEGGE. Videre må man vurdere seg selv
underveis, SELVOVERVÅKING. Så vurderer man seg selv etter treninga, EVALUERING. Så kommer mentale prosesser inn - tenk på det du har lært/forsøker å lære, REFLEKSJON. Jobb hardt for videre utvikling,
INNSATS. Til slutt må du tro på det du driver med, SELVTILLIT.

Det tredje handler om å orke å stå i motgang, samt lære å tåle skryt, seire, medietrykk uten å ta av. Forskning fra Ajax viser at 18 av de 65 som ble toppspillere i en gitt periode opplevde like mange nedturer,
skadeproblematikk o.l som de som ikke lyktes. Men det viste seg at de 18 hadde bedre mestringsstrategier til å takle dette. Peter Schmeichel ble god på dette. Som ung hang han seg opp i feil. Dette gjorde han noe med.
På trening etter kamp tok han alltid for seg det han gjorde feil og terpet og terpet til alt satt. Alt handler om å kanalisere frykt, angst og negativitet til en positiv kraft. Tross alt ligger det masse energi her.

Altså, for å lykkes må du ofre. Så enkelt, og så vanskelig. Vær best i trening. Vær best i hodet!

Les flere artikler fra Tommys hjørne